Category: Tíðindi

 Kvøðin verða løtt, stutt og kend kvæðir, men eisini longri og minni kend kvæði.

 

Øll eru vælkomin til at skipa eitt kvæði ella eina vísu.

 

Gestir, sum hava kvæðaynskir, eru vælkomin at spyrja seg fyri hjá skiparunum.

 

Barrin verður opin so leingi, dansað verður.

 

Atgongumerkir á kr 80,- verða seld við dyrnar.

 

Nýggir limir eru vælkomnir til at tekna seg hetta kvøldið.

 

 

Dansifelagið Fótatraðk

 

www.fotatradk.com

Ársaðalfundurin hjá Dansifelagnum í Havn verður í Hornahúsunum fríggjakvøldið 24. oktobur 2014, kl. 21:00.

Til aðalfundin kunnu nýggir limir tekna seg, og limirnir kunnu sum vanligt skriva seg upp at skipa í vetur. Skrá sambært viðtøkum felagsins. Barnadansurin í Norðurlandahúsinum byrjar 10. oktobur 2014, kl. 20:00 – sí annars skrá fyr barnadansin 2014-15. Ársveitslan verður leygarkvøldið 14. februar, kl. 20, og er hetta eisini seinasta dansikvøldið í vetur.

Nevndin í felagnum hevur gjørt av at kvøða brúðarvísurnar og aðrar vísur og kvæði, ið hava samband við brúdleyp, til upptøkur á DVD. Skráin til tað tiltakið er hendan:

• I ærlige bruderfolk, Janus Kamban skipar
• Fisken tager sin føde i vand, Niels á Velbastað skipar
• Kong Hans han sidder på København, Niels á Velbastað skipar
• Várharra hann segði, Heini Mortensen skipar
• Harra Pætur og Elinborg, Birgir Djurhuus skipar
• Leivur Øssursson, Wentzel Kamban skipar

Hetta tiltakið verður leygardagin 22. nov 2014, kl. 16:00 í Hornahúsunum. Upptøkurnar verða skipaðar sum vanligt, og eftir upptøkurnar verður hugnakvøld fyri limum felagsins. Samstundis verður dansurin fríggjakvøldið 21. nov. 2014 avlýstur. Til hesa upptøku er ikki krav um, at øll eru í føroyskum klæðum. Samlaður tekstur til upptøkurnar: pdf-skjal at taka niður. Á heimasíðuni hjá Dansifelagnum er eisini ein grein um ymiskar skikkir í sambandi brúðarvísur og brúðardansur.

Av tí at eingin skrá er fríggjakvøldið 24. okt., kvøða vit I ærlige bruderfolk og Kong Hans. Fríggjakvøldið 31. okt. kvøða vit Várharra hann segði, og Fisken tager sin føde i vand.

Viðvíkjandi limagjaldi

Vit heita á limir felagsins um at rinda limagjaldið á kr. 300 við at flyta á konto felagsins í BankNordik 6460-150.899.9. Viðmerk navn og limagjald 2014/15. Mint verður á, at limir undir útbúgving og limir, sum eru yngri enn 20 ár, rinda ikki limagjald.

Við vón um enn ein góðan dansivetur!

 

Raknetur til Færøyene 24. – 30.07.2014

Torsdag 24.07 kl. 13:00 møttes 32 reiseglade og forventningsfulle Raknemedlemmer på Gardermoen, klar for en spennende reise til Færøyene. En del av oss hadde vært her før – i 1987, men da i Klaksvik, mens vi denne gang skulle bo i Runarvik. Og vi skulle få oppleve Olsok-feiringen, noe vi ikke fikk sist!

På Gardermoen var det endeløse køer, for samme formiddag var det kommet en terrortrussel mot Norge fra islamistgrupper i Syria, og sikkerhetskontrollen var skjerpet. I tillegg var flyet til København en time forsinket, men vi rakk heldigvis flyet videre til Færøyene med god margin!

Vel framme på Va´gar flyplass ble vi møtt av vår entusiastiske vertinne Katarina, og bussen tok oss til Runavik, en drøy times kjøretur. Været var litt skiftende, men med glimt av sol, og vi fikk et førsteinntrykk av landskapet og de små bygdene langs kysten. Vel framme ble vi innkvartert på Hotell Runavik, et «småsjarmerende» og hyggelig hotell, fikk deilig «hot» suppe og ble tatt med på en rundtur i byen. Den er Færøyenes 3. største, og et senter for fiskeindustrien med en årlig stor fiskeeksportmesse. I tillegg er byen kjent for sine mange kulturelle arrangementer.

Fredag 25.07.

Været var grått da vi startet bussturen til Torshavn. Katarina var spent på om været ville lette, vi skulle nemlig kjøre over fjellet til hovedstaden (det er en annen vei delvis via tunell) – og utsikten fra toppen skulle være flott. Men dessverre holt tåka seg så vi så ikke så mye.

Vel framme dro vi til Nasjonalmuseet, etter først å ha kjørt en liten rundtur i byen. Museet var fint og inneholdt mye spennende, fiskebåter av ulik størrelse, myntsamling, draktsamling og mye nydelig utskårne kirkestoler, for å nevne noe. Katarina – og hennes «nestkommanderende» var entusiastiske og dyktige omvisere. Via bybussen – som var gratis! – kom vi oss ned til sentrum, fikk deilig lunsjbuffet på restaurant Marcopolo, før vi gikk en runde i sentrum og endte opp på Tinganes med sine gamle, rødmalte hus med gresstak og den store Havna Kirkja.

Været var fortsatt jevnt grått, og bedre ble det ikke (men heller tettere tåke) da vi ved 15- tiden gikk om bord i «Nordlysid», en flott 60 fots 2-masted båt som skulle ta oss med på en 3 timers tur rundt Nolsøy og fuglefjellene der. Men ettersom tåka ikke lettet, ble det bestemt at vi heller skulle gå i land på Nolsøy. Der var det nemlig en ekspert på fuglelivet – en kar som også drev med utstopping av fugler – som kunne fortelle oss om det vi dessverre ikke fikk se på grunn av tåka! Og det ble en fin og spennende orientering vi fikk på trappa til huset hans – og etterpå fikk vi komme inn og se på alle hans utstoppede fugler og andre dyr fra øyene. Vel om bord igjen satte vi kursen direkte mot Runavik, fikk servert deilig fiskesuppe (også den en smule «hot» – i alle fall for noen) – og etter en times tur var vi «hjemme». Det ble en opplevelsesrik dag der værgudene ikke var helt med oss.

Lørdag 26.07.

Dette ble «bunadsdagen»! kl. 11:00 kom Rakne masjerende nedover fra hotellet til plassen ved turistinformasjonen – med Rakne–fana i front. Vi hadde en drøy halvtimes oppvisning som tydeligvis var populær blant de ganske mange fremmøtte. Etterpå tok mange av de færøyiske tilskuerne sammen og danset sin kjededans til flere kvad – og mange av oss ble med etter hvert.

Etter lunsj på hotellet ble vi kjørt i buss til bygda Gøtagjogv – en halvtimes reise. Her fikk vi en fin omvisning i Blåstova-museet – et folkemuseum med sort tjærede hus med gresstak, samt bygdas

gamle kirke. Her fikk vi et fint innblikk i livet i et 1800-hundretalls bonde- og fiskerisamfunn. Her sto også en spesiell skulptur av «Trond i Gøtu» – en mye omtalt vikinghøvding- som stod vannrett ut i lufta med føttene plantet på et kart over Færøyene! Vi fikk høre at statuen var svært omdiskutert og ikke særlig velsett av de fleste lokale beboere. Til slutt gikk vi opp til den nye Gøta-kirken, en kirke som kombinerer tradisjonell enkelhet med moderne kunst og kirkekultur. Taklampene og vegglampettene var i farget glass, og det samme var altertavlen, prekestolen og døpefonten. Vi var alle fasinert av det nydelige interiøret!

Vel tilbake på hotellet var det å gjøre seg klar til kveldens fest på et forsamlingslokale like ved havna. Vi ble servert en nydelig buffet med blant annet færøyske spesialiteter som tørket lammekjøtt, hvalspekk og tørket hval, påspandert av våre verter. Det ble en svært hyggelig kveld med prat og sang ved bordet, oppvisning av oss og færøydansing av våre verter, samt litt fellesdans. Og vi avsluttet i rimelig tid, ved 22:30 tiden.

Søndag 27.07.

Dagen startet med en fottur i heiene like utenfor Runavik. Vi fulgte en godt tilrettelagt sti innover rundt en innsjø med et rikt fugleliv, bl.a. store flokker av grågås. De som ville gikk opp i høyden, og her var det fin utsikt i flere retninger, både utover Runavik og mot Torshavn, som vi kunne se i det fjerne. Været var bra, og landskapet så grønt, så grønt!

Etter nok en god lunsj på hotellet la vi ut på en lengre busstur til den nordlige delen av Eysturøy. Vi besøkte 3 bygder: Oyndarfjørdur, Funningar og Gjogv. På Oyndarfjørdur så vi først de berømte «Rinkusteinar» – to to-tonns tunge steiner som konstant beveges av bølgene. (- men det var knapt synlig med det blotte øye -). Etter sagnet var det 2 vikingskip ute på plyndringstokt som støtte på en heks, ble forvandlet til stein – og slik skulle de står til evig tid. Vi gikk rundt i den mer eller mindre fraflyttede bygda og tok så plass i bygdas kirke. Den er en av 13 mer eller mindre like kirker på Færøyene – alle delvis «prefabrikkerte» i Torshavn og satt opp i ulike bygder og fullført på få måneder – i 1830 og -40 årene. En av våre guider var også klokker i kirken og sang en salme for oss med sin flotte stemme. Og så ble det kaffe og kaker på skolen i bygda.

Vi dro videre til Funningar, bygda der den første landnåmsmannen slo seg ned i år 825. Navnet hans – Grimur Kamban – er keltisk, men våre verter mente han var norsk. I dag bor det kun ca. 60 fastboende der. Også her gikk vi en runde før vi endte i kirka, hvor også vår lokale guide fortalte om bygdas og kirkas historie. Kirkene står sterkt i folks bevissthet på Færøyene – og uansett hvor få fastboende det er i mange av bygdene holder de gudstjeneste hver søndag. Og er ikke presten selv tilstede, leser «degnen» – klokkeren – opp en ferdigskrevet preken. Blant annet ble prekener av biskop Per Lønning brukt.

Til sist besøkte vi bygda Gjogv – hvor det omtrent ikke er fastboende igjen! Navnet betyr «slugt» – og en bratt trapp fører ned til en trang, naturlig havn. Bygda ligger godt plassert i forhold til storhavet og fiskefeltene i nord, og på 1800 – tallet kom fiskere fra hele Færøyene hit for å delta i fisket. Vi fikk høre om «den store ulykkesdagen» da 16 mann omkom, og om tsunamien i 1954 – som heldigvis ikke tok liv – da en kjempebølge slo inn over kløften! Vi besøkte også kirka – fra 1929 – den første kirke på Færøyene hvor innvielsesgudstjenesten foregikk på færøyisk språk. I dag er det som sagt omtrent ikke fastboende igjen – men ingen familier vil selge husene sine – og det var stor rift om tomtene da et nytt hyttefelt ble lagt ut -.

Kvelden ble avsluttet med deilig fellesmiddag for oss og våre verter, med hilsninger og avsynging av første vers av den norske og den færøyske nasjonalsangen.

Mandag 28.07.

Så var fellesopplegget med våre verter over. Tåka lå ennå en gang tett da bussen satte kursen mot Torshavn. Vi kjørte likevel over fjellet i håp om at tåka skulle lette, og at vi skulle få et glimt av utsikten over havet og hovedstaden. Og akkurat på toppen lettet tåka et øyeblikk- og vi fikk i all fall et lite glimt utover! Så kom vi til det flotte «Hotel Færøyar» hvor vi skulle oppleve Olavsøka. Her fikk enhver innrette seg som han eller hun ville – derfor blir det ikke noe felles referat fra denne siste delen av turen. Vi har en felles opptreden selve Olsokdagen (29.07) i sentrum, og tidlig onsdag morgen tar bussen oss ut til flyplassen for hjemreise.

Torshavn, 29.07

Hans Bernhard Marcussen.

Aftur í ár skipar Dansifelagið í Havn fyri barnadansi í Norðurlandahúsinum fríggjakvøld í dansitíðini. Fyrsta kvøldið dansað verður, er fríggjakvøldið 10. okt., kl. 20:00.

Øll eru vælkomin, og tiltakið er ókeypis!

Eingi nøvn eru sett fyri, hvør skipar, men ætlanin er, at bæði børn og vaksin skipa tað, tey hava hug til. Hevur onkur hug at skipa, er bert at siga frá, eisini um tað er okkurt, sum ikki stendur í skránni ella í heftinum. Onkutíð hevur onkur fólkaskúlalærari tikið skúlaflokk við, og hevur tað eisini riggað væl.

Vegleiðandi skrá fyri veturin:

Frí. 10.10, kl. 20	Eingin skrá
Frí. 17.10	Heystfrí
Frí. 24.10, kl. 20	Ormurin Langi, Regin Smiður, Harra Pætur og Elinborg, Kall og svein ungi, Jákupsa skegg, Torkils døtur, Hørpuríma, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom
Frí. 31.10, kl. 20	Brestis kvæði, Runtsivalsstríðið, Ólavur Riddararós, Kongaríkið í Bábylon, Sigmunds kvæði yngra, Gudbrands kvæði, Fípan fagra, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom
Frí. 7.11, kl. 20	Leivur Øssursson, Brúsajøkil, Mallebro, Kall og svein ungi, Hr. Sinklar, Flóvin Bænadiktsson, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom
Frí. 14.11, kl. 20	Ormurin Langi, Regin Smiður, Harra Pætur og Elinborg, Kall og svein ungi, Jákupsa skegg, Torkils døtur, Hørpuríma, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom
Frí. 21.11, kl. 20	Brestis kvæði, Runtsivalsstríðið, Ólavur Riddararós, Kongaríkið í Bábylon, Sigmunds kvæði yngra, Gudbrands kvæði, Fípan fagra, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom
Frí. 28.11, kl. 20	Leivur Øssursson, Brúsajøkil, Mallebro, Kall og svein ungi, Hr. Sinklar, Flóvin Bænadiktsson, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom
Frí. 5.12, kl. 20	Ormurin Langi, Regin Smiður, Kall og Svein ungi, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom Vit dansa jólatræ
	Jólafrí
Frí. 2.01, kl. 20	Ormurin Langi, Regin Smiður, Harra Pætur og Elinborg, Kall og svein ungi, Jákupsa skegg, Torkils døtur, Skt. Simeon, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom
Frí. 9.01, kl. 20	Brestis kvæði, Runtsivalsstríðið, Ólavur Riddararós, Kongaríkið í Bábylon, Sigmunds kvæði yngra, Gudbrands kvæði, Sankta Mortan, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom
Frí. 16.01, kl. 20	Leivur Øssursson, Brúsajøkil, Mallebro, Kall og svein ungi, Hr. Sinklar, Skt. Simeon, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom
Frí. 23.01, kl. 20	Ormurin Langi, Regin Smiður, Harra Pætur og Elinborg, Kall og svein ungi, Jákupsa skegg, Skt. Mortan, Hørpuríma, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom
Frí. 30.01, kl. 20	Brestis kvæði, Runtsivalsstríðið, Ólavur Riddararós, Kongaríkið í Bábylon, Sigmunds kvæði yngra, Gudbrands kvæði, Fípan fagra, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom
Frí. 6.02, kl. 20	Leivur Øssursson, Brúsajøkil, Mallebro, Flóvin Bænadiktsson, Øskudólgur og Sópingarkona, Burtur á heiði, Veturin kom Seinasta dansikvøld
Leydagdag 7.02	Landsdansistevna fyri børn í Leirvík. Farið verður við bussi úr Havnini fyrrapart og komið verður aftur seinnapartin. Í Leirvík verður dansað og kvøðið, útferðir vera umframt okkurt at eta. Tiltakið er ókeypis. Tit kunnu melda til á tlf. 222000 (Birgir) ella 292563 (Gunnar) ella til barnadansin fríggjakvøld – í seinasta lagi 30. januar.

Undirritaði dvaldi í fjør heyst ein mána á San Cataldo, hesum legendu-sveipta frístaðnum í fjøllunum í Suðuritalia, oman fyri Amalfi.

Vit vóru, umframt danir, trý úr Føroyum, Kirsten, undirritaði og Maja Lind Ziska, teaturpall-sniðgevi, úr Klaksvík. Nøkur okkara byrjaðu dagin við morgunsangi uppi í musikkstovuni, við klaverfylgispæli. Brorson, Grundtvig ella PH eru kveikjandi, tá hanar gala og morgunsólin sær á vínleyv og kastanju. Á fjallaferð sungu vit “Føgru blómu”, sum ljómaði so paraliga undir liðini á “Bella Ciao”, stríðssanginum hjá italiumonnum.

Tá ið navnið Marianne Clausen fleiri ferðir varð nevnt á hesi ferð, kom tað av, at tónleikur rúgvaði so nógv upp her suðuri. Men høvuðsgrundin var, at hjúnini Niels Davidsen-Nielsen, málfrøðingur, og kona hansara Marianne, sálarfrøðingur – sum vit hittu her suðuri – vóru hennara vinir og sungu í hennara kóri. Eg havi havt tann heiður at samstarva eitt sindur við Marianne tey seinnu árini. Her suðuri høvdu vit ein felags kenning, sum vit virdu og hvørs virki vit fegnaðust um.

Marianne Clausen, fødd í 1947, var musikkgranskari og kórleiðari. Sín áhuga fyri føroyskari kvæða- og sangmentan fekk hon frá faðir sínum Karl Clausen, ið sjálvur var gitin musikk-vísindamaður (og dirigentur og tónaskald), gjørdi upptøkur av vísu- og kingosangi í Føroyum árini 1967-72 og, kunnu vit siga, gekk í fótasporunum á gitnum eldri granskarum sum Hjalmar Thuren og Hakon Grüner-Nielsen. Marianne ferðaðist til Føroya við faðir sínum, fekk innlit í okkara gomlu og sjáldsomu kvæðamentan, skilti skjótt føroyskt og kom við sínum innsavningararbeiði at kenna eina fjøld av fólki víðahvar í oyggjunum. Møtið við Føroyar gjørdist hennara lagna. Her legði hon sítt lívsverk.

Marionnusa fyrstu verk vóru ritgerðinÅndelig visesang på Færøerne, 1975 (ein ritgerð eftir Karl Clausen, sum hon greiddi lidna úr hondum), ogHundredesyv visebogen, 1995. Síðani greiddi hon fimm stórverk úr hondum. Í tí fyrsta,AtlantsløgogAtlantsløg II, 1996-97, eru uppskriftir av tilsamans 439 løgum eftir Regin Dahl, eitt risaarbeiði, sum gjørdist neyðugt, av tí at Regin Dahl, hesin veingjaði tónayrkjarin, ikki hevði høvi til at transskribera síni egnu løg. Hennara næsta verk varFøroya kvæði VIII. Løgini, 2003,við meira enn 1300 uppskriftum av kvæðaløgum úr Føroyum. Í 2006 komAndlig vísuløg í Føroyum, í 2010 komVísuløg í Føroyum(við føroyskum løgum til danskar fólkavísur) og í 2012Skjaldur, rímur og ramsur.

Tíðliga í heyst kom so seinasta verkið hjá Marionnu –Føroya ljóð í kvæðum, vísum, sálmum og skjaldrum.Henda bókin er – sum heitið vísir – ein samandráttur av øllum lívsverkinum hjá Marionnu, har hon – úr hinum bókunum – leggur eitt úrval fram við 280 lagadømum, kvæða-, vísu-, sálma- og skjaldursløg. Men henda bókin er meira enn tað. Tí her borðreiðir høvundurin við síni vitan um føroyska søgu, siðsøgu og musikksøgu, um kirkju- og trúarmentan og um umskiftið, eftir at vit fingu harmonium og orgul í kirkjunum.

Eisini fortelur hon søguna um tekstútgávur, innsavning og innsavnarar, greinar sjónarmiðini aftan fyri uppskriftarháttin og greiðir frá, hvussu hesi sjónarmið broyttust og greinar enntá, vísandi til serfrøðina, tann musikalska bygnaðin í føroyskum fólkaløgum. Skjaldrini skipar hon í sjey partar. Hugtakandi er at lesa, hvørjar tankar Marianna ger sær um okkara stundum gátuføru skjaldur, eitt nú tey furðuligu “Brakalurkasar kirkja” og “Grát ikki, grát ikki, lítil kinn”.

Henda seinasta bókin er soleiðis vitnisburður um víddina og dýpdina í Marionnusa tokka til okkara musikalsku miðaldarmentan. Her kanst tú lesa um møtið millum katólska og lutherska tíð, um katólskt eftirljóð í føroyskari sangmentan, um Vedel og Peder Syv, um Thuren og Grüner-Nielsen, um føroyskar innsavnarar sum Waagstein og Ólav Hátún. Sjálvar uppskriftirnar eru sjálvsagt ætlaðar nótakønum áhugaðum, frøðingum og musikarum, men hjá leikfólki er áhugavert at lesa hennara viðmerkingar til sang og framførslur hjá kvøðarum, kvinnum sum monnum. Fortíðin livnar upp á hesum síðum, gjøgnum nótaskriftanna elegantu dorisku og frýgisku snyrlar kaga Jóhanna Maria Skylv, Juul Andreassen, Súsanna í Skumpitoft ella Poul Eide fram, brosa og vísa sítt kynstur.

Søgan um okkara dansimentan er dagførd, og eisini tann nýggja tíðin, við dansifeløgum og sendingum í útvarpi og sjónvarpi, er umrødd. Men tað, sum gevur hesi seinastu bókini sítt serliga virði, er hetta, at aftast í bókini eru tvær fløgur við 67 av teimum nótadømum, sum eru umrødd og viðgjørd í bókini. Seinast í bókini er yvirlit yvir tey, sum kvøða og syngja á hesum fløgum. Ikki fáar av upptøkunum eru gjørdar so tíðliga sum árini 1927-28.

Marianna hevði vinir um allar Føroyar eins og í Húsakórinum í Keypmannahavn, har hon var kórleiðari. Hon fekk tvær føroyskar virðislønir, Mentanarvirðisløn M.A. Jacobsens í 2003 og Heiðursgávu Landsins, sum varð handað henni í Spaniastovu í Klaksvík, í 2013.

Lívsverkið hjá Marionnu Clausen – tann parturin, ið viðvíkir Føroyum – fevnir, tað eg dugi at síggja, um tilsamans 3.190 blaðsíður og stívliga 3.400 lagauppskriftir. Telja vit fløgurnar uppí, er hetta í roynd og veru eitt verk, sum sjálvsagt hevur týdning beint nú, men sum kanska ikki av álvara fer at bera frukt fyrr enn í framtíðini. Og ikki eiti á frukt!

Undirritaði minnist Marionnu Clausen frá eini tíð, tá ið hon kanska hevur verið um tjúgu ár. Vit kendust ikki væl tá, men eg síggi hana fyri mær, hon var yndislig og mjávaksin, við onkrum fínliga mentaðum yvir sær, ja, hon kundi komið beint úr onkrari danskari fólkavísu. Hennara gerningur bleiv tó ikki, sum tann hjá Valborg ella Signelil, at “leika gulltalv” ella seyma “hjørt og hind”, men at varðveita søguna um hesa fjaru og ráru riddaratíð, sum vit her úti í Atlantshavinum enn goyma minnið um. Ein visti tó ikki tá, at hon varsorøsk. Tíggju vísindafólk høvdu ikki gjørt henni lívsverkið eftir.

Hanus Kamban

 

Dansiferð
í Íslandi

Í døgunum 18. – 25. august  vóru vit nøkur dansifólk, sum umboðaðu Sláið
Ring á dansistevnum í Íslandi.

Fyrra stevnan við heitinum: Tradiditon for Tomorrow,
varð hildin á Akureyri og seinna stevnan var setanin av Menningarnáttini í
Rekjavík.

Vit fóru við flogfarið mánadagin 18. og sama kvøldið
høvdu vit fund við dansifelagið hjá føroyingunum á Reykjavíkarleiðini, hesin
fundurin varð á føroysku sendistovuni. Har møttu uml. 12 – 15 fólk umframt
okkum.

Vit heilsaðu uppá hvønn annan og kunnaðu okkum, tað
er gott at hava møtt teimum, sum vit skulu samstarva við. Vit tosaðu um hvat
vit skuldu kvøða til setanina av menningarnáttini og um ymiskt annað hesum viðvíkjandi.

Týsdagin 19. koyrdu vit norður til Akureyrar, men á
vegnum steðagaðu vit á Borg á Mýrum og hugdu eftir høggmyndini: Sonartorrek.
Eisini fóru vit inn á kirkjugarðin til gravsteinin yvir Kjartan Ólavsson.

Skallagrímur varð landnámsmaður, ið bygdi á Borg. Egil
Skallagrímsson varð sonur hansara og abbi Kjartan Ólavsson.

Av Borg koyrdu vit norður á Bjarg, føðistaðin hjá
Gretti Ásmundarsyni. Her steðgaðu vit við minnismerkið og gingu síðani inn í
túnið á garðinum, til steinin har høvur Grettis liggur undir. Vit kvóðu nøkur
ørindi úr Grettiskvæðinum.

Komin til Akureyrar funnu við húsið, har vit skuldu
búgva og fóru síðani á fund við fólk frá dansifelagnum Vefarin á Akureyri. Vit
skuldu dansa saman við teimum til setanina av stevnuni kvøldið eftir.

Eisini her fingu vit eitt gott prát og funnu fram
til hvør leiklutur okkara skuldi vera. Vefarin skuldi dansa nakrar íslandskar
dansir, og vit skuldu so taka brot úr ymsum kvæðum.

Stevnan varð sett í nýggja stásiliga mentanarhúsinum
Hof, og varð tað íslendski Mentamálaráðharrin, ið setti hana.

Á stevnuni dansaðu vit og høvdu námsskeið. Á hesi
stevnuni vóru ikki so nógv fólk, sum t.d. á Nordlek, her vóru tónleikarar og sangarar,
ið arbeiddu við tilfari, sum bygdi á gamalar siðir.

Umframt okkum vóru spælimenninir úr Nólsoy og
Kristian Black, sum er við í leiðslubólkinum fyri hesar stevnurnar.

Fríggjadagin gekk leiðin aftur til Reykjavíkar, har
vit skuldu venja til setanina av menningvarnáttini, sum skuldi vera í Hørpuni.

Leygarmorgunin eftir morgunmat lótu vit okkum í
føroysku klæðini og so oman í Hørpuna til venjingar.

Hetta gekst væl, og tað var gott, at vit høvdu verið
saman við hinum dansarunum frammanundan.

Menningarnáttin av sett av borgarstjóranum í
Reykjavík og aftaná opnaði landsstýrismaðurin í mentamálum Bjørn Kalsø fugla-framsýningina
hjá Tróndi Paturssyni.

Vit vóru partur av einum nútímans tónlistaverki hjá
tónleikabólkinum ORKA. Hetta kundi tykjast ivasamt at føroyski dansurin skuldi
vera partur av slíkum tónleikaverki, men vit mettu, at hetta varð føroyskum
dansi at frama, og vildu vera við.

Eg haldið, at tað eydnaðist væl, tónleikararnir,
fyrireikararnir og nógvu gestirnir hildu nógv um tað.

Eftir setanina kvóðu vit nøkur ørindi av Orminum
langa, tá kom nógv fólk uppí, og vit høvdu sera góðan dans.

Seinni fóru vit niðan á føroysku sendistovuna, har
Heðin Mortensen borgarstjóri í Tórshavn, setti stevnu við myndaframsýning,
tónleiki og dansi. Vit tóku aftur saman; dansurin var góður og luttakararnir,
fleiri eldri fólk, mintust aftur á góðan dans heima í Føroyum, eisini aðrir
gestir fegnaðust og dámdu dansin sera væl.

 

Mánadagin 25. flugu vit aftur til Føroyar, ein góð
dansiferð var at enda komin.

 

Rasmus
Joensen

Leygardagin 13. septembur 2014 kl. 12.00 í húsum Føroya Lærarafelags, Pedda við Steinsgøtu 9, Tórshavn.

 

Fundarskráin verður sambært lógum felagsins, og harumframt hava feløgini møguleika at senda uppskot um mál, ið tey vilja hava viðgjørd.

 

Mál, ið nevndin leggur fram til umrøðu

 

·            Upptøkur til Kringvarpið og kringvarpsendingar

 

·            Uttanlandsferðir og føroysk klæðir

 

·            Tiltøk við dansi. Dansináttin

 

·            Nýtt brúðarvísuhefti

 

·            Broytingar í stuðulinum frá Mentamálaráðnum

 

·            Barnadansistevnan 2015. Eysturoyar Danisfelag skipar fyri stevnuni.

 

·            Barnadansur. Umsóknarfreist, stuðul og umrøða av møguligum FUR-limaskapi, frítíðarvirksemi.

 

·            Tiltøk fyri ung.

 

·            Barnlek 2017

 

·            Skúlatilfar um brúðarvísurnar

 

·            Langtiðarfíggjarætlanin

 

·            Landsdansistevnan. Hvussu skal Landsdansistevnan skipast?

 

·            Stuðul til Busskoyring

 

·            Løn fyri dansiframførslur

 

 

Frá
24-28 juli høvdu vit í Eysturoyar dansifelag vitjan av 32 fólkum frá
dansifelagnum “Rakne” úr Noregi.  Tey
hava heimstað í Jessheim, sum liggur nærhendis Eidsvoll nakað norðanfyri Oslo.  Nøkur av teimum vóru eisini í Føroyum fyri 25 árum
síðani, tá sama felag vitjaði í Klaksvík.

Vestanfyri
Jessheim liggur “Raknehaugen”, sum er størsti gravheyggur í Norðureuropa.
Heyggurin er gjørdur uml. 550 e. Kr. 
og  verður hildin at vera ein
kongagrøv.  “Leikaringen Rakne”, sum er
stovnað 1965,  hevur fingið sær navn
eftir hesum heyggi.

Høvuðsørindini
hjá teimum  vóru at uppliva Ólavsøku, so
tey fóru til Havnar at vera, tá tey høvdu verið hjá okkum í tríggjar dagar.

Tey
komu við flogfari hóskvøld og høvdu innivist á Hotel Runavík.  Fríggjadag fóru vit til Havnar eftir oyggj,
fyri at vísa teimum vakra útsýnið – serliga av Norðadalsskarði og vestureftir.
Men tað var so kjaftsvart í mjørkja, at vit sóu slett onki, fyrr enn vit komu  omanum Hotel Føroyar, har tey búðu um Ólavsøkuna.
 Vitjaðu fyrst á Fornminnisavninum og
fóru so við býbussum  oman á Marco Polo,
har vit høvdu bílagt buffet. Tey vóru samd um, at vit eiga eitt gott tjóðsavn
og púra ovfarin av, at tað er ókeypis fyri brúkaran at koyra við býbussi. Vit
gingu  úti á Tinganesi, fingu høvi til at
fara inn í Dómkirkjuna, sum stóð opin og gingu í miðbýnum til kl. 15.00, tá vit
fóru túr við Norðlýsinum – framvegis nógvur mjørki.  Vit avgjørdu at leggja at í Nólsoy fyri at vita,
um tað klárnaði eitt sindur.

Birgir
Enni, sum hevur ført Norðlýsið í nógv ár, gav okkum tey hyggjuráð at ringja til
Jens Kjeld Jensen, fuglaútstappara.  Og
væl bar til – hann var inni og játtaði beinanvegin at taka ímóti hesum 36
fólkunum.  So ístaðin fyri at síggja
livandi fugl, so fingu  vit  góða frágreiðing um lunda, havhest, drunnhvíta
v.m., umframt at vit sluppu inn á verkstaðið hjá honum. Norðlýsið førdi okkum
inn aftur til Runavíkar.

Leygardagin
byrjaði skráin kl. 11.00, tá dansiframsýning var á torginum sunnanfyri
býráðshúsið í Runavík.  Veðrið var gott
og kunningarstovan hevði vundið føroyska flaggið á stong og lýst tiltakið so
mikið væl, at tað mundu vera uml. 100 fólk, 
tá norðmenninir eru taldir við. 
Aftaná framsýningina dansaðu vit føroyskan dans eina løtu.

Tey
dansaðu eftir livandi tónleiki – ikki violin, sum vit ofta síggja – men tvær
systrar spældu uppá harmoniku ella trekkspel, sum tey siga í Noregi. Pápi
teirra hevði lært tær at spæla. Ole Johan Røtterud, sum er dansileiðari hjá
teimum, greiddi væl frá bæði tjóðbúnum og dansi. Seinnapartin vitjaðu tey í
Norðagøtu og nýggju kirkjuna við Gøtugjógv.

Um
kvøldið var veitsla á Sjókafeeini, har vit vóru 65 fólk í alt. Sum gávu fingu
vit eina bók við heitinum “ Romeriksbunaden”, sum Rakne  gav út á egnum forlag 1985.

Sunnudagin
gingu vit runt um Toftavatn fyrrapartin í góðum veðri, meðan vit seinnapartin
fóru við bussi til Oyndafjarðar, Funnings og Gjáar. Tá døgurðin var etin á
Gjáargarði, sungu vit báðar tjóðsangirnar.  Norðanfyri var mjørki og sirm, so vit sóu
hvørki Slættaratind ella Risa og Kelling.

Vit
søgdu gestunum farvæl, tá vit komu aftur til Runavíkar. Fremmandafólkini fáa
sjálvandi nógv at vita á einum slíkum túri, men vit sum leggja túrin til rættis
fríska eisini nógv uppaftur og síggja 
støð í Føroyum, sum vit annars ikki høvdu  vitjað. Tríggir góðir dagar at enda komnir.

 

 

 

                                                                                  

Tiltakið
hevur verið nærum á hvørjum ári, síðani Norðurlandahúsið opnaði. Dansitíðin er
vetrarhálvuna, men fleiri eru, ið kundu ynskt sær eina dansinátt um summarið,
tí saktans kunnu hesar verða góðar og minnisríkar.

 

Ikki minst Norðurlandahúsið vil nýta høvi til
at bjóða fólki inn. Húsið er stórsligið. Uttan sum ein álvheyggur og innan ein
arkitektonisk perla, har ein summardansinátt setir sín serliga dám  

 

 

Ólavur ríður eftir bjørgunum fús,

fann hann uppá eitt
álvarhús.

 

Út kom eitt tað álvafljóð,

flættað hár á herðar dró.

                                                (úr Ólavur Riddararós)

           

 

Talan er um almennan dans og eru øll vælkomin.
Hetta er tiltak, sum Norðurlandahúsið og Sláið Ring skipa fyri í felag.

 

Byrjað verður kl.
21.00 og dansurin endar kl. 01.00. Er dansurin góður, verður hildið á eitt
sindur longur.                                    

 

 

Sláið Ring – landsfelag føroyskum dansi at frama.